Stans overgrepene i Tsjetsjenia | Den norske Helsingforskomité

Stans overgrepene i Tsjetsjenia

Stans overgrepene i Tsjetsjenia

Nyheten om systematiske arrestasjoner, tortur og drap på antatt homofile menn i Tsjetsjenia kom første april, og rystet en hel verden. Den norske Helsingforskomité, Foreningen FRI og Amnesty International Norge ber i dagens VG russiske myndigheter om umiddelbart å iverksette tiltak for å stoppe overgrepene og trusler mot journalistene som har fortalt mennenes historier. I morges demonstrerte vi utenfor den russiske ambassaden og ba om full etterforskning av forholdene.

JOHN PEDER EGENÆS, generalsekretær i Amnesty International Norge 

INGVILD ENDESTAD, leder av FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold

BJØRN ENGESLAND, generalsekretær i Den norske Helsingforskomité

Nesten en måned etter avsløringene er situasjonen for ofrene uforandret. Journalisten som kom med avsløringene har måttet forlate landet i frykt for sitt eget liv. 

Disse alvorlige brudd på menneskerettighetene kan finne sted fordi russiske myndigheter har latt grove overgrep i delrepublikken passere i en årrekke uten strafferettslig forfølgning. Vi krever at russiske myndigheter umiddelbart iverksetter reell etterforskning av arrestasjoner, tortur og drap på antatt homofile menn i Tsjetsjenia, og stiller gjerningspersonene til ansvar for sine handlinger.

Det var fjorårets Fritt Ord-prisvinner, journalisten Elena Milasjina fra avisen Novaja Gazeta som først rapporterte at over hundre antatt homofile menn i den russiske delrepublikken Tsjetsjenia hadde blitt innbrakt, plassert i irregulære fengsler og utsatt for grov tortur. 

«Finnes ikke homofile»

Minst tre personer skal ha blitt drept. I stedet for å reagere med etterforskning av forholdene og bistand til ofrene har myndighetene i Tsjetsjenia avfeid artikkelen som blank løgn ettersom det «ikke finnes homofile i Tsjetsjenia». Republikkens pressetalsmann la også til at dersom homofile hadde eksistert ville familiene deres allerede ha «ordnet opp.»

Milasjina har etter publiseringen av artikkelen måttet forlate landet etter at en rekke fremtredende personer i Tsjetsjenia vedtok en resolusjon som sverger hevn over de som har «fornærmet Tsjetsjenias samfunn, menn og tro.» Også mediehuset Moskvas Ekko som har ytret sin solidaritet med Novaja Gazeta har fått lignende trusler.

 Først etter internasjonalt press iverksatte russiske myndigheter 18.april forundersøkelser. Disse må munne ut i en grundig og reell etterforskning. I mellomtiden arbeider Det russiske LHBT-nettverket intenst med å evakuere LHBT-personer i Tsjetsjenia som står i fare for nye overgrep etter ledernes hatefulle uttalelser.        

Skrekkvelde

Slike grove hendelser oppstår ikke i et vakuum. Tsjetsjenia har opplevd grufulle krigsforbrytelser og overgrep under to blodige kriger på nitti- og totusentallet. I bytte for såkalt fred og stabilitet har Tsjetsjenias nåværende president Ramzan Kadyrov tatt ytterligere skritt mot et skrekkvelde takket være utstrakt straffefrihet for grove overgrep.

 Hans fryktedeKadyrovtsyhar stått bak bortføringer, tortur og utenomrettslige henrettelser i årevis. Advokater og journalister blir utsatte for overgrep og trusler. Kollektiv avstraffelse brukes hyppig, og de få som våger å si fra om urettferdigheter blir uthengt og tvunget til å unnskylde seg for åpent kamera. Overgrepene og en utstrakt angiverkultur har ført til dyp splittelse og frykt både hos tsjetsjenere i delrepublikken og de som har forlatt den.

Journalister drepes

Ofrene i saken som Novaja Gazeta skrev om er tatt basert på antatt homofil legning. Ettersom få mennesker lever åpent som homofile må man anta at mye baserer seg på rykter og angiveri i et samfunn med sterk æreskodeks, der man også risikerer ytterligere fare for seg og sin familie hvis man står frem og søker hjelp. Novaja Gazeta har også dyrekjøpt erfaring med denne faren i det seks av deres journalister er blitt drept for å dokumentere overgrep og hjelpe ofre. Særlig kjent er Anna Politkovskaja og Natalia Estemirova som begge ble drept for deres arbeid uten at bakmennene er straffet ti år senere. 

Den hjelpen som ytes av menneskerettighetsorganisasjoner og journalister er uvurderlig for å dokumentere overgrepene og å bistå og i siste instans hjelpe dem som frykter videre forfølgelse ut av landet. Presset på disse aktørene er enormt, og solidaritet og støtte fra det internasjonale samfunn er avgjørende. Trygge land som Norge må også være villige til å bistå med beskyttelse til dem som ikke lengre kan oppholde seg trygt i landet.

Den norske Helsingforskomité, Amnesty International Norge og FRI oppfordrer russiske myndigheter til å etterforske påstandene om systematiske arrestasjoner, tortur og drap på antatt homofile menn i Tsjetsjenia, og til å stille gjerningspersonene til ansvar for sine handlinger i en rettferdig rettssak. Russiske myndigheter må også etterforske trusler mot journalister og sørge for beskyttelse av de som utfører en viktig samfunnsoppgave.   

Artikkelen i VG kan leses her.