NHC støtter spørsmål om oppreisning for romanifolk/tatere i Stortinget | Den norske Helsingforskomité

Spørsmål om oppreisning for romanifolk/tatere i Stortinget

Spørsmål om oppreisning for romanifolk/tatere i Stortinget

Onsdag 13. april 2011 reiste stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen (H) spørsmål til justisminister Knut Storberget om hvilke tiltak norske myndigheter har satt i verk for å sikre at romanifolk/tatere som har lidd overlast på norske barnehjem faktisk har fått oppreisning. - Helsingforskomiteen mener dette er et viktig spørsmål for den norske politikken i forhold til romanifolket/taterne. Et hovedproblem er at mange av taterne som havnet på barnehjem mangler dokumentasjon, fordi norske institusjoner har makulert papirer eller fordi plasseringen ikke var hjemlet i lovlige vedtak, sier assisterende generalsekretær Gunnar M. Ekeløve-Slydal.

Romanifolket/taterne var gjennom store deler av det 20. århundre ofre for en systematisk politikk som hadde som målsetting å fjerne deres kultur og levevis fra Norge. Blant tiltakene var å ta barna fra foreldrene og plassere dem på barne- eller fosterhjem.

– Slik vi ser det, har både staten, gjennom billighetserstatningsordningen, og kommuner som har hatt ordninger for å gi vederlag til barnehjemsbarn som har lidd overlast et stort ansvar for å sikre at disse ordningene fungerer rettferdig. Taterbarn var overrepresentert på norske barnehjem. Og ennå har ikke alle kommuner som burde hatt slike ordninger etablert dem, understreker Ekeløve-Slydal.

Det ser ut til at det fortsatt finnes tatere som har krav på vederlag ennå ikke har fått det. Det kan være fordi de kommer fra kommuner uten noen vederlagsordning, men grunnen kan også være at de i sin tid ble tatt til statsstøttete barnehjem uten noe lovlig vedtak. Da finnes det ikke noen kommune å holde ansvarlig.

Det har gått 13 år siden Regjeringen ba om unnskyldning for denne politikken første gang. Mange av dem det gjelder er gamle og det haster dersom vederlag skal nå fram.

 – Det er derfor viktig at Regjeringen evaluerer hvordan de statlige og kommunale ordningene har fungert. Vi vet at ulike kommuner har hatt ulik praksis. Men bør ikke Regjeringen sørge for at kommunetilknytning ikke blir avgjørende for hvilket vederlag tatere som har lidd overlast på norske barnehjem får? Med andre ord, bør det ikke være en nasjonal standard for slike ordninger?

Spørsmål om dokumentasjon står sentralt i mange saker om vederlag for barnehjemsbarn. Ofte er dokumenter blitt borte eller er blitt makulert av det offentlige eller av private som i realiteten har handlet på fullmakt fra det offentlige. Dermed blir det umulig eller meget vanskelig for personer å bevise at de har vært plassert på et barnehjem eller vært under barnevernets omsorg og har lidd overlast.

– Etter vår mening må Regjeringen sørge for en gjennomgang av disse spørsmålene så snart som mulig. Ligger det i mandatet for Regjeringens granskningsutvalg om norsk romani-/taterpolitikk å se på disse spørsmålene og å komme med konkrete anbefalinger? I en slik gjennomgang er det ikke tilstrekkelig å gjennomgå arkiver. En må faktisk snakke med de taterne som har lidd overlast. Dette spørsmålet ble hengende i luften etter spørretimen, men justisminister Storberget lover å komme tilbake med et avklarende brev.

Les spørsmålet fra Torbjørn Røe Isaksen og svaret fra statsråd Storberget  i Stortingets spørretime her

Les også kommentarer på nettstedet Nasjonens barn